Bøker
Romanserier
Forfattere
Blogg
Ingen treff
0

Ny kunde? Registrer deg her

  • Raskere utsjekk
  • Se logg over tidligere kjøp
  • Motta gode tilbud og anbefalinger

Bokprat med Sigrid Lunde

16. October, 2019, av redaksjonen

Med sine over 200 publiserte bøker og fire tiår som heltids skribent, er Sigrid Lunde utvilsomt en av dem som har fått utgitt flest bøker her i landet - og hun er fremdeles aktiv. Storgårdsfruen er hennes syvende serie. Hennes viktigste arbeid er serietrilogien Storset Saga på over hundre bøker. Den består av seriene JordmorenLokketoner og Hjertets RøstJordmoren ble på 66 bøker, og var lenge landets lengste, avsluttede serie - og i tillegg den første lange, norske serien som utkom månedlig! 

Disse seriene beveger seg alle i Sæterdalen, i perioden 1818 til 1955. Det er godt kjent at Sigrid bruker sin hjembygd Surnadal som modell, og vi kan trygt si at bygdens damer føler at de kjenner seg igjen! 

Så er vi tilbake til Sæterdalen igjen, Sigrid?  
Ja, og det blir ikke til å unngå at vi treffer gamle venner, smiler Sigrid. Likevel er det kjempeviktig for meg å presisere at dette er en uavhengig serie som du har fullt utbytte av å lese, selv om du aldri har tittet verken i Jordmoren eller Hjertets røst.

Du trådte faktisk dine forfatter-barnesko i Bladkompaniet? 
I høyeste grad. Jeg begynte å sende dem stoff allerede på midten av 70-tallet. De første par romanene ble nådeløst refusert, men siden gikk det bedre. En barsk, firebinds serie om vikinger regnes som samleobjekter blant ihuga lesere. I tillegg solgte jeg inn hundrevis av romantiske noveller. Vi kan vel på en måte si at også serien Vaterlandsjenta var en Bladkompaniet-serie. Schibstedforlagene satset så forsiktig at den ikke hadde noen sjanse til å bli en suksess, men den skapte ideen til Jordmoren. Nå, tiår senere, er jeg altså tilbake igjen. Det er deilig å oppleve at nye Bladkompaniet har mye av den gamle gnisten fra det gamle.

I 2017 erklærte du at du har skrevet nok bøker. Nå er du tilbake igjen? 
Tre forlag utlyste en konkurranse om beste serie våren 2018. Det ble altfor fristende, jeg måtte prøve meg. Jeg kastet inn absolutt alt jeg hadde av erfaring og skrivelyst for å bli best. Bladkompaniet var begeistret! De lovet meg et tett samarbeid hvis jeg kom tilbake igjen.  

Så nå får vi lese boka som vant førstepremien i april i fjor? 
Sigrid ler: Å nei. Bladkompaniet likte veldig godt ideen om legdejenta som ble "dronning" på en storgård, og om hvordan hun arbeidet seg ut av fattigdommen, og ble en av landsdelens mektigste damer. Vi var enige om at her skulle leveres den best mulige kvalitet i en tøft marked. Jeg har nok skrevet om Livsvilje både fem og seks ganger før vi alle var fornøyd.  

Hvem er Iselin Marie Lenheim? 
Hun er født i usleste elendighet i en avdal til Sæterdalen, og det er et rent mirakel at både hun og moren overlevde fødselen - i en huiende vinterstorm. Iselins familie er rene tyvefolk, men det er noe ved jenta som smelter hjertet til en gammel enkefrue i nabolaget. Folk sladrer om at hun både er barnemorderske og stortyv, men overfor Iselin er hun den rene godhet. Når øvrigheten tar Iselin fra foreldrene, har Gammel-Guro sådd noe i henne som aldri helt slukkes. Hun blir legdebarn, og er nesten en slavearbeider gjennom hele barndommen. Så havner hun på storgården til en avdød kaptein. Mot sin vilje!  

Det er menn i hennes liv? 
Hun har en sterk vilje og kan forsvare seg selv, men hun får et tett forhold til trondhjemsgutten Erling. Han er av fint folk, hun legdejente. Først er de jo ungdomsvenner, men gradvis skjer det noe mellom dem. Noe som Erlings slektninger motarbeider av alle krefter.  

Men en annen kar dukker også opp i hennes liv. Det er eventyreren Asbjørn, og han kjøper storgården Gullvang. Han er vant til å få det meste som han vil, og han vil også eie Iselin. 

Gullvang er ikke hvilken som helst storgård? 
Å nei, den har en livs levende, blomstrende modell med en utrolig historie. Dette er en gammel laksegård. Hit kom storfolk fra hele verden hver sommer - for å slåss med vill-laksen, og for å gå på jakt i jomfruelige marker. Dette var adelsfolk, engelske lorder, styrtrike fabrikkeiere, og de omga seg med en luksus som virket ufattelig for det enkle bygdefolket. Mange av dem kom igjen og igjen, og Gullvang ble for dem som et elsket hjem.  

Iselin har sine personlige trekk som gjør at hun ikke bukker under for stort ansvar. Omtrent alt hun hører og leser, husker hun. Hun er en lesehest. Hun er veldig musikalsk, og synger som en engel. Men hun kan svare for seg hvis noen prøver å dominere henne.   

Fikk virkelig Iselin Gullvang rett opp i hendene? Fra tjenestejente til husfrue fra den ene dagen til den andre? 
Å nei, slik var ikke verden innrettet! Det var en lang, hard og møysommelig vei. Iselin var fast bestemt på å utdanne seg, bli til noe i en tid da kvinner helst ikke skulle ha et yrke. Hun opplever mange farer og lider mye underveis. Skammen over fortiden gir aldri slipp på henne. Mange blir glad i henne, men mange lar også grådighet, misunnelse og sjalusi ta styringen. Selv når hun virkelig er Fruen på Gullvang, kan hun aldri slappe helt av. Hun må framstå sterk og besluttsom, og hun må forsvarer seg mot falskhet og urettferdighet. Men samtidig er hun godhjertet, raus og rettferdig. De rundt henne synes hun utstråler styrke, men selv føler hun seg ofte svak.  

Det er vel sikkert ikke like romantisk å skrive en slik bokserie, som å lese den? 
Det er lange dager, og gjerne syv dagers arbeidsuke. Men det føles ikke alltid som et arbeid. Jeg kan leve meg slik inn i historien at jeg koser meg. Når jeg er nødt til å presse Iselin opp i et hjørne, får jeg nesten klump i halsen. Så er det alltid herlig når en scene begynner å leve, og personene tar styring med det som blir sagt - og nesten peker ut retningen. 

Jeg er så heldig at jeg har to sylskarpe redaktører til å gjennomgå teksten min, og de er enda mer pirkete enn meg. De kniper meg i den minste feil. Jeg er stolt og glad over å ha slike samarbeidspartnere. 

Dette blir min siste serie, og jeg er fast bestemt på at dette skal bli det beste jeg har skrevet. Og da godtar jeg at jeg må skrive om teksten mange ganger. Dagens bortskjemte serielesere merker straks om du ikke har arbeidet ærlig og seriøst!

Bli med på boklansering på Gulla gård i Surnadal torsdag 24. oktober. Meld deg på her

Arkiv

2019   1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12
2018   1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12
2017   1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12