Bøker
Romanserier
Forfattere
Blogg
Ingen treff
0

Ny kunde? Registrer deg her

  • Raskere utsjekk
  • Se logg over tidligere kjøp
  • Motta gode tilbud og anbefalinger

Intervju med Aud Midtsund

27. January, 2018, av Mariann Fredin

Bladkompaniet har vært på besøk hos forfatter Aud Midtsund. Hun bor på Frogner sammen med Petter - mannen hun har vært gift med i 50 år. Det er to blide, varme ansikter som møter oss i døren. Vel innenfor er det fyr i klebersteinsovnen og kaffen er klar. Det er umulig å ikke føle seg hjertelig velkommen.  

-Kom og se på hybelen min, sier Aud. Hun viser vei inn til et koselig hjørnerom i enden av stua der pc’en er på, historiebøker og papirer ligger utover skrivebordet. Aud unnskylder en plante av plast som står i vinduskarmen. Sånt pleier hun egentlig ikke å ha. 

Her sitter hun altså og skriver. Bok etter bok. Serie etter serie. Og nå kommer det en ny. Tårnhuset blir lansert i februar 2018, og denne gangen er handlingen lagt til Frogner. Her hvor forfatteren selv har bodd i hele sitt voksne liv.

Lang karriere innen naturmedisin
Da Aud debuterte med Karoline i 2010 hadde hun en lang karriere som homeopat og soneterapeut bak seg.

-Men jeg har alltid skrevet, dikt og små historier. For skrivebordsskuffen, sier hun og smiler. Da hun endelig sendte inn et manus til forlaget, havnet det i feil avdeling. Hun ble ringt opp og bedt om å skrive noe annet, en romanserie.

-En romanserie? svarte jeg. Det hadde aldri falt meg inn at jeg skulle skrive det. Men jeg hadde jo hørt om Margit Sandemo.

Etter å ha tenkt litt, syntes hun at det var en god idé.

-Jeg begynte på en serie fra Italia, men fant ut at jeg ville skrive om noe jeg kan. Jeg begynte å grave i røttene mine, og å lese historie fra Kirkenes, der jeg kommer fra. 

Impulser fra Frogner
-Jeg har i alle år tenkt at jeg har lyst til å skrive fra Frogner også. Og nå er tiden inne, forteller Aud.

I den nye serien blir leserne kjent med Viktoria, som bor i Tårnhuset. Viktoria blir, på flere måter, sterkt knyttet til en døveskole på Schafteløkken. Hun er en engasjert ung kvinne, med helt andre drømmer enn venninnene fra overklassen.

-Jeg skriver egentlig mitt eget livsløp, og det ble naturlig å skrive fra det stedet jeg kjenner nå. Aud går mye tur i området på Frogner og er fascinert av alle herskapshusene. 

Bildetekst: Herskapelig er det hos Aud Midtsund på Frogner også. 

-Jeg får så mange impulser her. Ikke bare av husene og løkkene mellom dem, men også fra venner og tilfeldige mennesker jeg treffer i Frognerparken og på små kafeer i nærområdet.

-Jeg elsker å snakke med alle slags folk. Også de gamle gubbene jeg treffer på kafe, når jeg en gang i blant blir med Petter.

-Vent litt, jeg må vise deg noe! sier Aud før hun titter fort bort på ektemannen som nikker. Begge er hemmelighetsfulle da Aud kommer tilbake med en liten mappe med ark.

-Jeg har en gammel venn som tidligere var professor på Universitetet i Oslo. Da jeg fortalte ham om den nye serien, viste det seg at onkelen hans hadde vært lærer på døveskolen på Frogner. Og min venn hadde, tro det eller ei, et manuskript fra årene 1825-1833 etter onkelen. Se her! Noe er skrevet for hånd, og noe på maskin. Jeg har fått låne det. Er det ikke festlig! Aud kan ikke skjule begeistringen over sammentreffet. 

-Her får jeg faktisk informasjon om mine egne romankarakterer. Det er en fantastisk inspirasjonskilde. Jeg sitter på helt konkrete opplysninger fra skolen og tiden jeg skriver om, sier hun og blar i det gamle manuskriptet.

Petter tar seg en tur ut, men Aud har tid til å skravle litt mer.

-Hvordan fikk du idéen til Tårnhuset?

-Jeg har vært mye på Schafteløkken på generalforsamlinger. Så leste jeg tilfeldigvis noe om Fredrik Balchen, en omstridt, men fascinerende pedagog som var kjent for døveskolen han etablerte i Christiania i 1849, og som han ledet fram til 1899. Jeg måtte rett og slett gå ned på Schafteløkken og se meg om. Jeg ble nysgjerrig, ikke bare på Balchen, men også på det nydelige huset. Og så kom hun plutselig til meg, Elina, en av karakterene i Tårnhuset.

Aud er glad for at hun har disse historiene rett rundt hjørnet. Hun er svært opptatt av arbeidet som ble gjort for elevene på døveskolen.

-Hva enkelte av disse elevene klarte å få til … det er enestående. 

Lykken er barn
-Hovedpersonen i Tårnhuset brenner for barn og særlig for de som ikke har det så greit? Hva brenner du for?

-Jeg har alltid vært veldig opptatt av barn. Og spesielt de som har det vanskelig. En av naboene mine i Kirkenes var døvstum. De mente hun var idiot, og hun ble etter hvert sendt bort på skole. Aud blir alvorlig. 

-Jeg syntes så synd på henne. Hun var noen år yngre enn meg og jeg tok henne ofte med hjem. Hun ble ertet og mobbet. Det var grusomt. Gud vet hvor mange slåsskamper jeg havnet i på grunn av henne. Aud sitter stille og tenksom før hun tenner en sigarett. Plutselig lyser hele ansiktet opp i et stort smil.

-Lykken er at jeg selv har fått to barn og to barnebarn. Så forteller Aud om det faste ritualet hun har hver morgen.

-Da har jeg en stille stund. Jeg tenner et lys, tar en kaffekopp og en sigarett, og så tenker jeg på alt jeg er takknemlig for her i livet. Det burde alle gjøre, sier hun.

Et viktig fristed
-Er det mye av Aud i karakterene du skriver om?

-Jeg elsket Karoline og hennes temperament. Og Johanna. Og Viktoria i Tårnhuset, hun er kjent for meg. Hun har jeg helt under huden. Viktoria er like nysgjerrig som meg. Vitebegjærlig. Ja, Viktoria er nok den jeg ligner mest - i tanker, ord og gjerning. Theodor, Viktorias far, ligner på min far. Og tante Eugenie, ligner veldig på min egen tante Eugenie.

Aud har hele historien i hodet, men hevder at karakterene lever sitt eget liv.

-Plutselig gjør de ikke som jeg har planlagt. Karakterene kan finne på noen krumspring som fører meg i en helt annen retning enn jeg hadde tenkt.

-Hva er det beste med å skrive?

-Det er vidunderlig å kunne gå inn i et eget univers. Det er et fristed. Jeg elsker å flytte inn i fantasien. Alle trenger kanskje det - å lage seg et eget «fristed».

-Hva er det verste?

-Det er ikke noe «det verste». Jeg er flink til å planlegge tiden min, og slipper stress før frister på manuslevering. Jeg synes jeg har et praktfullt liv som forfatter, jeg.

Petter har kommet tilbake. Aud har posert for fotografen. Trikken har passert mange ganger utenfor de store vinduene, og vi har beundret vinterlyset. Det er på tide å la forfatteren forsvinne inn på «hybelen» igjen. Hun skal skrive litt mer ...

Arkiv

2020   1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12
2019   1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12
2018   1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12