Bøker
Romanserier
Forfattere
Blogg
Ingen treff
0

Ny kunde? Registrer deg her

  • Raskere utsjekk
  • Se logg over tidligere kjøp
  • Motta gode tilbud og anbefalinger

Slåttonn

20. August, 2017, av Kristin S. Ålovsrud

Slåttonna har fra gammelt av vært en viktig del av arbeidet på gårder. Da slår og tørker man gresset, for deretter å lagre til vinterfôr til dyrene. I dag bruker man gjerne traktor og slåmaskin, men på 1850-tallet, da handlingen i Sagmesterens barn foregår, var det et veldig tungt arbeid. Alle på gården måtte delta, og det samme gjaldt for de som bodde på husmannsplassene rundt omkring. Husmennene hadde også ansvar for sin egen slåtteteig og måtte derfor gå i gang med det når de kom hjem fra arbeidet utpå ettermiddagen. 

Foto: William Dobson Valentine. Slåttonn ca 1890. Bilde hentet fra Gamle bilete frå Ørsta 

Veldig ofte gikk mennene foran og slo gresset med nykvessede, skarpe ljåer. Redskapen skulle føres veldig nært bakken for å få med så mye av gresset som mulig. Samtidig var det viktig at ljåen ikke skar ned i jorden, for da ville den bli sløv eller kunne bli skjev hvis de slo borti steiner. Baketter kom rakstejentene. De bredte gresset utover for å få det til å tørke skikkelig, før det kunne bringes i hus. 

Foto: Simen Baardseth / Domkirkeodden. Slåttonn tidlig 1900-tall. 

Når så alt arbeidet var ferdig, var det tid for å feire. Da vanket det slåttegrøt, det var ofte rømmegrøt, spekemat og øl, og en del steder var det vanlig med slåttedans. Og det hendte nok ganske så ofte at unge kvinner møtte noen som fikk hjertet til å banke litt hardere, på slike tilstelninger … 

Arkiv

2020   1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12
2019   1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12
2018   1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12