Etterdønninger
Rederiet - 34
Ellinor sitter fortvilet og bevitner Knuds tilståelse. Deretter fremmer Torild et krav som gjør det hele enda vanskeligere …
Knud så nedslått ut, men Ellinor følte ikke medynk med ham, bare sinne. Hun grep ham i skulderen. – Hva i alle dager var det du tenkte på? Jeg trodde vi var enige om at du ikke skulle ta på deg skylden?
– Jeg kunne ikke lyve, mumlet han.
– Det er jo ikke løgn! Hele mannskapet ditt har forklart seg, og alle sier det samme: Vi ble offer for naturkreftene. Det er ingen som har skylden for dette, Knud!
– I så fall har jeg vel ingenting å frykte.
Marie mistenker at det er noe Solveig ikke forteller – noe som kan få følger for Georgs fremtid …